Sensur i sosiale medier: Kvelende beskyttet og upopulær tale

• Forfatter:
• forfatternavn

  Quantumrun-Foresight
• Juni 8, 2023

Siden 2010-tallet har sosiale medieplattformer blitt aktivt kritisert for deres manglende evne til å takle problemet med hatytringer effektivt. De har blitt beskyldt for å la hatefulle ytringer trives på deres plattformer og ikke gjøre nok for å fjerne den. Men selv når de har forsøkt å iverksette tiltak, har de vært kjent for å gjøre feil og feilvurdere innholdet, noe som har ført til ytterligere kritikk.

Sensurkontekst for sosiale medier

Sensur oppstår vanligvis når en sosial medieplattform tar ned et innlegg i koordinering med en regjering, offentligheten begynner å rapportere et innlegg i massevis, innholdsmoderatorer vurderer rapporter, eller algoritmer blir implementert. Alle disse tilnærmingene har vist seg å være feil. Flere aktivistinnlegg, som de om Black Lives Matter-bevegelsen og krigsundertrykte nasjoner, forsvinner stadig fra sosiale medier. 

Ettersom algoritmer lærer av et datasett, forsterker de skjevheter som finnes i denne informasjonen. Det har vært tilfeller av kunstig intelligens (AI)-drevet sensur av innlegg fra marginaliserte samfunn, og flagget dem for å bruke sitt eget språk uten å ta hensyn til de kulturelle kontekstene. I tillegg har brukerstyrt flagging ofte undertrykt retten til upopulær tale. I mange eksempler innebar dette friheten til å hate, som ble demonstrert av Facebooks fjerning av Coldplays Freedom for Palestine etter at brukere rapporterte det som «fornærmende».  

Regjeringsinnblanding ved å lage vage lover åpner kanaler for partisk og politisk innflytelse på sosiale medier, og undergraver ytterligere beskyttet tale. Disse forskriftene legger åpenlyst vekt på fjerning og tillater begrenset rettslig tilsyn. Som sådan er rettferdig sensur umulig med dagens systemer. Flere mennesker fra marginaliserte miljøer er nødvendig i beslutningsprosessen for å gjøre innholdsmoderering rettferdig. 

Forstyrrende påvirkning 

Menneskerettighetsaktivister vil sannsynligvis intensivere kritikken av sosiale mediers sensur. Retten til ytringsfrihet og tilgang til informasjon er nedfelt i mange internasjonale menneskerettighetsavtaler, og brudd på disse avtalene kan føre til protester, sosial uro og til og med internasjonal fordømmelse. Rollen til menneskerettighetsaktivister i å gå inn for ytringsfrihet er medvirkende til å holde regjeringer og private selskaper ansvarlige for sine handlinger og sikre at de respekterer rettighetene til enkeltpersoner.

Hvis brukere er misfornøyde med retningslinjene for innholdsmoderering av etablerte plattformer, kan de bytte til alternativer som gir større ytringsfrihet og mindre sensur. Disse plattformene kan i utgangspunktet møte utfordringer når det gjelder å få trekkraft, men de kan bli allment akseptert over tid. I sin tur kan denne utviklingen skape et marked for mindre plattformer som kan gi større åpenhet i hvordan de bruker algoritmer.

For å dempe kritikken kan eksisterende sosiale medieplattformer endre prosessene for innholdsmoderering. Det kan forventes innføring av offentlige styrer, som kan bidra til å bygge tillit mellom brukere og sosiale medieselskaper, og sikre at retningslinjene for innholdsmoderering er rettferdige, konsistente og transparente. Større åpenhet kan også skape et mer åpent og inkluderende digitalt miljø der enkeltpersoner fritt kan uttrykke sine meninger og ideer uten frykt for sensur eller gjengjeldelse.

Implikasjoner av sensur på sosiale medier

Større implikasjoner av sensur på sosiale medier kan omfatte:

• Opprettelse av uavhengige domstoler der brukere kan anke avgjørelser om fjerning av innhold.
• Etterlyser mer opplæring av algoritmer ved bruk av ulike datasett og språk.
• Sensur gjør det vanskelig for små bedrifter å nå sin målgruppe, noe som resulterer i tap av inntekter.
• Opprettelsen av ekkokamre, der folk bare bruker innhold som stemmer overens med deres tro. Denne trenden kan ytterligere polarisere politiske synspunkter og gjøre det vanskeligere for folk å engasjere seg i konstruktiv politisk diskurs.
• Sensur på sosiale medier kan ha en positiv innvirkning på problemet med desinformasjon og feilinformasjon. Men sensur kan også føre til undertrykkelse av faktaopplysninger som strider mot den offisielle fortellingen. Denne utviklingen vil kunne føre til manglende tillit til media og andre institusjoner.
• Sensur utvider det digitale skillet og begrenser tilgangen til informasjon for marginaliserte samfunn.
• Utviklingen av nye teknologier som kan omgå sensur, noe som kan forbedre digitalt personvern og sikkerhet ytterligere.
• Sensur gjør det vanskelig for aktivister å organisere protester og bevegelser på nettet, noe som kan begrense virkningen av sosial aktivisme.
• Økte søksmål mot organisasjoner og enkeltpersoner for deres innlegg på sosiale medier.

Spørsmål å vurdere

• Hvordan tror du innholdsmoderering kan forbedres?
• Vil vi noen gang løse problemet med sensur på sosiale medier?