Nyhetskunnskap i utdanning: Kampen mot falske nyheter bør starte ungt

• Forfatter:
• forfatternavn

  Quantumrun Foresight
• April 25, 2023

Fremveksten av falske nyheter har blitt en alvorlig bekymring, spesielt i valgtider, og sosiale medier har bidratt betydelig til denne saken. Som svar foreslår flere amerikanske stater lovforslag som krever at mediekunnskap skal inkluderes i skolenes læreplaner. Ved å kreve opplæring i mediekunnskap, håper de å utstyre studentene med ferdigheter til å kritisk analysere og evaluere nyhetskilder.

Nyhetskunnskap i utdanningssammenheng

Falske nyheter og propaganda har blitt et stadig mer utbredt problem, med nettplattformer som Facebook, TikTok og YouTube som hovedveiene for spredning av dem. Konsekvensen av dette er at folk kan tro på falsk informasjon, noe som fører til feilaktige handlinger og tro. Derfor er en samlet innsats for å løse dette problemet viktig.

Ungdommene er spesielt sårbare for fake news-miljøet da de ofte mangler ferdigheter til å skille mellom verifisert og ubekreftet informasjon. De har også en tendens til å stole på informasjonskildene de møter på nettet uten å ta hensyn til kildenes troverdighet. Følgelig lobbyer ideelle organisasjoner som Media Literacy Now politikere for å implementere en læreplan for nyhetskunnskaper i skoler fra ungdomsskole til universitet. Læreplanen vil utstyre studentene med ferdigheter til å analysere innhold, verifisere informasjon og granske nettsteder for å fastslå deres troverdighet.

Å innlemme en læreplan for nyhetskunnskaper har som mål å gjøre barn til bedre innholdsforbrukere, spesielt når de bruker smarttelefonene sine for å få tilgang til informasjon. Leksjonene vil lære elevene å være mer forsiktige med hvilke nyheter de skal dele på nettet, og de vil bli oppfordret til å engasjere seg med familiene sine og lærerne for å bekrefte fakta. Denne tilnærmingen er avgjørende for å sikre at unge mennesker utvikler kritisk tenkning, slik at de kan ta informerte beslutninger i hverdagen. 

Forstyrrende påvirkning

Mediekunnskap er et viktig verktøy som utstyrer elevene med ferdigheter til å analysere nyheter basert på bekreftet informasjon. Siden etableringen i 2013 har Media Literacy Now vært avgjørende for å innføre 30 lovforslag om nyhetskompetanse i utdanning i 18 stater. Selv om mange av disse lovforslagene ikke har vedtatt, har noen skoler tatt proaktive skritt for å inkludere mediekunnskap i pensum. Målet er å styrke elevene til å bli aktive og nysgjerrige nyhetslesere, i stand til å skille mellom fakta og fiksjon.

Foreldre har også en viktig rolle å spille for å fremme nyhetskunnskap. De oppfordres til å spørre sine lokale skoler om hvilke aktuelle nyhetskompetanseprogrammer som er tilgjengelige, og be om dem hvis de ikke er det. Nettressurser, som News Literacy Project, gir verdifullt undervisningsmateriell, inkludert strategier for å hjelpe elevene med å identifisere dype falske videoer og lære om journalistikkens rolle i demokratiet. Massachusetts' Andover High School er ett eksempel på en skole som lærer elever å granske krigspropaganda og gjennomføre bakgrunnssjekker på nettsteder. Selv om de spesifikke metodene som brukes kan variere, er det klart at stater anerkjenner viktigheten av nyhetskunnskap i kampen mot politisk polarisering, massepropaganda og online indoktrinering (spesielt i terrororganisasjoner).

Implikasjoner av nyhetskunnskap i utdanning

Større implikasjoner av nyhetskunnskap i utdanning kan omfatte:

• Nyhetskunnskapskurs introduseres for enda yngre barn for å forberede dem til å bli ansvarlige nettborgere.
• Flere universitetsgrader knyttet til nyhetskunnskap og analyse, inkludert crossovers med andre kurs som kriminologi og juss.
• Globale skoler introduserer kurs og øvelser i nyhetskunnskaper som å identifisere falske sosiale medier-kontoer og svindel.
• Utvikling av informerte og engasjerte borgere som kan delta i sivilsamfunnet og holde offentlige tjenestemenn ansvarlige. 
• En mer informert og kritisk forbrukerbase som er bedre rustet til å ta kjøpsbeslutninger basert på nøyaktig informasjon.
• Mangfoldig og inkluderende samfunn, ettersom individer med ulik bakgrunn er bedre i stand til å forstå og sette pris på hverandres perspektiver samtidig som de holder seg til fakta.
• En mer teknologisk kunnskapsrik befolkning som kan navigere i det digitale landskapet og unngå feilinformasjon på nettet.
• En dyktig arbeidsstyrke som er bedre i stand til å tilpasse seg endrede økonomiske og teknologiske forhold.
• Et mer miljøbevisst og engasjert borgerskap som bedre kan evaluere miljøpolitikk og gå inn for bærekraftig praksis.
• Et kulturelt bevisst og sensitivt samfunn som kan gjenkjenne og forstå skjevhetene og antakelsene som ligger til grunn for mediefremstillinger.
• En lovkyndig befolkning som kan gå inn for sine rettigheter og friheter.
• Etisk bevisste og ansvarlige borgere som kan navigere i komplekse etiske dilemmaer og ta informerte beslutninger basert på verifisert informasjon.

Spørsmål å vurdere

• Synes du det bør kreves nyhetskunnskap i skolen?
• Hvordan ellers kan skoler implementere en læreplan for nyhetskunnskaper?