Urfolks gruvedriftsforhold: Utvider gruveindustrien sin etiske legitimasjon?

• Forfatter:
• forfatternavn

  Quantumrun Foresight
• Kan 1, 2023

Urfolkssamfunnenes kulturer, praksiser og religioner er nært knyttet til deres miljø og hjemland. I mellomtiden inneholder mange av disse urfolks landkrav rike naturressurser som myndigheter og industrier ønsker å utvinne for ulike markedsapplikasjoner, inkludert materialer som trengs for global fornybar energiinfrastruktur. Nye partnerskap mellom gruveselskaper og urbefolkningssamfunn kan gi en rettferdig løsning på disse pågående interessekonfliktene, og på en måte som kan redusere den direkte økologiske innvirkningen på urfolks land, vann og kulturer.

Kontekst for urfolks gruveforhold

Befolkningen i Stk'emlupsemc te Secwepemc i Canadas British Columbia-provins driver med reindrift og har åndelige forbindelser til landet; imidlertid inneholder denne stammens landkrav ressurser som kobber og gull som har ført til uenighet mellom stammen og provinsen. Områdene til samene i Sverige og Norge er også truet av gruvedrift, med deres tradisjonelle levebrød av reindrift og fiske i fare på grunn av vekslende arealbruk.   

Stater og deres lover rettferdiggjør til syvende og sist brudd på urbefolkningens rettigheter hvis det fører til samfunnsutvikling, selv om konsultasjon med de aktuelle urbefolkningen ofte er obligatorisk. For det meste fortsetter gruveselskapene å gruve først og håndtere konsekvensene senere. I tilfeller som å ødelegge levebrød på papuanske urbefolkningsområder, nevner de hvordan landet er statseiendom og at økonomisk kompensasjon har blitt utbetalt til samfunnene. Bruk av makt er vanlig også i konfliktutsatte land. 

På slutten av 2010-tallet begynte mange gruveselskaper å gi ut erklæringer om samfunnsansvar for å demonstrere deres miljømessige og sosiale ansvar, ofte for å forbedre industriens oppfatning. På samme måte prøver et lite, men økende antall av disse firmaene å søke konsulenter for å informere dem om hvordan de best kan jobbe med urfolkskulturer.   

Forstyrrende påvirkning 

Gruveindustrien har hatt økende forsinkelser i å få godkjent prosjekter, og denne trenden forventes å fortsette. Hovedårsaken til denne trenden er den økende kritikken av industrien og presset som utøves av urfolkssamfunn, miljøgrupper og bekymrede borgere. Sektoren holdes nå til høyere standarder når det gjelder urfolks rettigheter og miljøkonsekvensvurderinger. De må engasjere seg tettere med lokalsamfunn og ta opp økologiske bekymringer før de starter driften.

Urbefolkningen krever nå større innflytelse på hvordan gruveprosjekter planlegges og utføres på landene deres. Gruveselskaper vil måtte delta i meningsfull konsultasjon med disse samfunnene, respektere deres rettigheter og innhente informert samtykke før de starter gruvevirksomhet. Denne prosessen kan føre til forsinkelser og økte kostnader. Det kan imidlertid også etablere en ny standard som er mer bærekraftig på lang sikt.

Land anstrenger seg også mer for å samarbeide med urfolk. For eksempel er Sverige og Norge ute etter å gi samene mer kontroll over landene sine. Dette trekket er en del av en bredere trend mot å anerkjenne rettighetene og suvereniteten til urfolk over hele verden. Etter hvert som flere urbefolkningssamfunn iscenesetter protester mot uetisk bruk av deres land, kan regjeringer og gruveselskaper få økende press fra menneskerettighetsgrupper og, enda viktigere, etisk tenkende forbrukere og investorer.

Implikasjoner av urfolks gruveforhold

Større implikasjoner av forbedrede urfolks gruveforhold kan omfatte:

• Effektene av gruvedrift på miljøet får større offentlig gransking etter hvert som urfolks kamper avsløres.
• Økt dokumentasjon på bruk av makt og forbrytelser mot urfolk gjort for å få tilgang til deres begrensede landområder. 
• Regjeringer som står overfor økt press for å kompensere urfolkssamfunn for historisk misbruk av deres land og kulturer. 
• Stater og selskaper skaper muligheter for dialog og gjensidig forståelse, som kan bidra til å bygge tillit og redusere sosiale konflikter. 
• Bedrifter som kan få tilgang til tradisjonell kunnskap og ekspertise ved å involvere urfolk i gruveprosessen, noe som kan føre til mer effektiv og bærekraftig gruvedrift. 
• Utvikling og bruk av nye teknologier som er bedre tilpasset behovene til urfolkssamfunn. 
• Muligheter for lokal urfolksarbeid og kompetanseheving. På samme måte kan gruveselskaper øke ansettelsen eller konsultasjoner med samfunnsvitere og antropologer.
• Gruveselskaper er pålagt å følge spesifikke lover og forskrifter knyttet til urfolks rettigheter og arealbruk. Manglende overholdelse av disse lovene kan føre til juridiske tvister og skade på omdømmet.

Spørsmål å vurdere

• Hvordan kan stater og selskaper sikre at deres forhold til urbefolkningen er basert på gjensidig respekt og forståelse?
• Hvordan kan urfolkssamfunn sikre at deres rettigheter blir beskyttet i forbindelse med gruveprosjekter?