Begrenset Internett: Når trusselen om frakobling blir et våpen

• Forfatter:
• forfatternavn

  Quantumrun Foresight
• Oktober 31, 2022

Oppsummering av innsikt

Internasjonal menneskerettighetslov anerkjenner at tilgang til Internett har blitt en grunnleggende rettighet, inkludert retten til å bruke den til fredelige forsamlinger. Imidlertid har flere land i økende grad begrenset sin Internett-tilgang. Disse restriksjonene omfatter nedleggelser som spenner fra bred skala frakobling av nett- og mobilnettverk til andre nettverksforstyrrelser, for eksempel blokkering av spesifikke tjenester eller applikasjoner, inkludert sosiale medieplattformer og meldingsapper.

Begrenset Internett-kontekst

Det har vært minst 768 statlig sponsede internettavbrudd i mer enn 60 land siden 2016, ifølge data fra den ikke-statlige organisasjonen #KeepItOn Coalition. Rundt 190 internettstanser har hindret fredelige forsamlinger, og 55 valgblekk har forekommet. I tillegg, fra januar 2019 til mai 2021, var det 79 ekstra hendelser med protestrelaterte nedleggelser, inkludert flere valg i land som Benin, Hviterussland, Den demokratiske republikken Kongo, Malawi, Uganda og Kasakhstan.

I 2021 dokumenterte ideelle organisasjoner, Access Now og #KeepItOn 182 tilfeller av nedleggelser i 34 land sammenlignet med 159 nedleggelser i 29 nasjoner registrert i 2020. Den alarmerende økningen viste hvor undertrykkende (og vanlig) denne metoden for offentlig kontroll har blitt. Med en enkelt, avgjørende handling kan autoritære regjeringer isolere sine respektive befolkninger for bedre å kontrollere informasjonen de mottar.

Eksempler er myndigheter i Etiopia, Myanmar og India som stengte internetttjenestene sine i 2021 for å slå ned dissens og oppnå politisk makt over sine respektive innbyggere. På samme måte skadet israelske bombeangrep på Gaza-stripen telekomtårn som støttet viktig kommunikasjonsinfrastruktur og redaksjoner for Al Jazeera og Associated Press.

I mellomtiden begrenset regjeringer i 22 nasjoner en rekke kommunikasjonsplattformer. For eksempel, i Pakistan blokkerte myndighetene tilgang til Facebook, Twitter og TikTok i forkant av planlagte demonstrasjoner mot regjeringen. I andre land gikk tjenestemenn enda lenger ved å forby bruken av virtuelle private nettverk (VPN) eller blokkere tilgangen til dem.

Forstyrrende påvirkning

I 2021 rapporterte spesialrapportør Clement Voule ved FNs menneskerettighetsråd (UNHCR) at internettstanser nå «varer lenger» og «blir vanskeligere å oppdage». Han hevdet også at disse metodene ikke var eksklusive for autoritære regimer. Nedleggelser er dokumentert i demokratiske land i tråd med bredere trender. I Latin-Amerika, for eksempel, ble begrenset tilgang registrert bare i Nicaragua og Venezuela fra og med 2018. Siden 2018 har imidlertid Colombia, Cuba og Ecuador angivelig vedtatt nedleggelser i forbindelse med masseprotester.

Nasjonale sikkerhetstjenester rundt om i verden har forbedret sin evne til å "strupe" båndbredde i bestemte byer og regioner for å hindre demonstranter i å samhandle med hverandre på forhånd eller under protester. Disse rettshåndhevelsesorganisasjonene målrettet ofte spesifikke sosiale medier og meldingsapplikasjoner. I tillegg har avbrudd i Internett-tilgangen fortsatt under COVID-19-pandemien og utfordret folks tilgang til viktige helsetjenester. 

Internet- og mobiltelefonfrysing hadde blitt ledsaget av andre restriktive tiltak, som å kriminalisere journalister og menneskerettighetsforkjempere under pandemien. Offentlig fordømmelse fra mellomstatlige organisasjoner som FN og G7 gjorde ingenting for å stoppe denne praksisen. Ikke desto mindre har det vært noen juridiske seire, for eksempel da Economic Community of West African States (ECOWAS) fellesskapsdomstol avgjorde at en 2017-nedleggelse av Internett i Togo var ulovlig. Det er imidlertid tvilsomt at en slik taktikk vil hindre regjeringer i å ytterligere våpengjøre det begrensede Internett.

Implikasjoner av begrenset Internett

Større implikasjoner av begrenset Internett kan omfatte: 

• Mer alvorlige økonomiske tap forårsaket av forretningsforstyrrelser og begrenset tilgang til finansielle tjenester.
• Flere forstyrrelser i viktige tjenester som tilgang til helsetjenester, fjernarbeid og utdanning, fører til økonomisk nød.
• Autoritære regimer beholder grepet om makten mer effektivt ved å kontrollere kommunikasjonsmidlene.
• Protestbevegelser som tyr til offline kommunikasjonsmetoder, noe som resulterer i langsommere informasjonsspredning.
• FN implementerer anti-begrensede globale regler for Internett og straffer medlemsnasjoner som ikke overholder.
• Forbedrede programmer for digital kompetanse blir avgjørende på skoler og arbeidsplasser for å navigere i begrensede Internett-miljøer, noe som fører til bedre informerte brukere.
• Endre globale forretningsstrategier for å tilpasse seg fragmenterte internettmarkeder, noe som resulterer i diversifiserte driftsmodeller.
• Økning i utvikling og bruk av alternative kommunikasjonsteknologier, som et svar på Internett-restriksjoner, fremmer nye former for digital interaksjon.

Spørsmål å vurdere

• Hva er noen hendelser med Internett-avbrudd i ditt land?
• Hva er de potensielle langsiktige konsekvensene av denne praksisen?