Fremveksten av nye medier: Nye maktkrefter dominerer medielandskapet

• Forfatter:
• forfatternavn

  Quantumrun Foresight
• Februar 25, 2022

Oppsummering av innsikt

Mediebransjen har gjennomgått en betydelig transformasjon, med offentlig tillit som avtar og nye kommunikasjonsformer står sentralt. Faktorer som polarisering av nyheter, virkningen av COVID-19-pandemien og fremveksten av nettplattformer har omformet landskapet, noe som har ført til et skifte fra tradisjonelle medier til digitale plattformer. Denne endringen har demokratisert mediene, men den har også skapt bekymring for spredningen av feilinformasjon, bærekraften til kvalitetsjournalistikk og behovet for regulatorisk tilsyn.

Fremveksten av ny mediekontekst

Mediebransjen, en gang et fyrtårn av åpenhet og fakta, har sett et betydelig skifte i offentlig tillit gjennom årene. På begynnelsen av 1970-tallet satte rundt 70 prosent av publikum tillit til media, et tall som siden har sunket til bare 40 prosent innen 2021. En studie utført samme år fant at USA hadde de laveste nivåene av tillit til media, med bare 29 prosent av befolkningen som uttrykker tillit. Denne nedgangen i tillit kan tilskrives ulike faktorer, inkludert den økende polariseringen og politiseringen av nyheter, som har gjort det utfordrende for mange å skille mellom faktarapportering og feilinformasjon.

Det 21. århundres medielandskap har blitt en grobunn for divergerende synspunkter, ofte påvirket av politiske tilbøyeligheter. Denne transformasjonen har gjort det stadig vanskeligere for publikum å skille ekte nyheter fra oppdiktede historier. Situasjonen ble ytterligere komplisert av pandemien, som ikke bare forstyrret flyten av annonseinntekter, men også akselererte nedgangen av trykte aviser globalt. Denne utviklingen førte til betydelige tap av arbeidsplasser i industrien, og destabiliserte en allerede prekær situasjon ytterligere.

Midt i disse utfordringene har tradisjonelle medieformer, som aviser og kabelnyhetsnettverk, i stor grad blitt erstattet av nye kommunikasjonsformer. Disse skjemaene inkluderer nettsteder, online videostreaming, sosiale medieplattformer, nettsamfunn og blogger. Disse plattformene, med sin enorme rekkevidde og tilgjengelighet, har gitt publikum og håpefulle journalister muligheten til å dele sine synspunkter og historier med et globalt publikum. Dette skiftet har demokratisert medielandskapet, men det har også reist nye spørsmål om medienes rolle og ansvar i den digitale tidsalderen.

Forstyrrende påvirkning

Fremveksten av nettbaserte medieplattformer og sosiale nettverk har betydelig endret måten informasjon spres i samfunnet vårt. Kjendiser og influencere, bevæpnet med smarttelefonene sine, kan nå dele sine synspunkter med et globalt publikum, og forme opinionen på måter som tidligere var domenet til profesjonelle journalister. Dette skiftet har tvunget tradisjonelle medier til å tilpasse seg, etablere en sterk tilstedeværelse på nettet og øke deres digitale tilhengerskare for å forbli relevante. 

Som svar på disse endringene har forretningsmodellene til mange medieorganisasjoner utviklet seg. Langformig journalistikk, en gang standarden for dybderapportering, har i stor grad blitt erstattet av abonnements- og medlemsmodeller. Disse nye modellene gjør det mulig for media å nå publikum direkte, uten å omgå tradisjonelle distribusjonskanaler. Men de reiser også spørsmål om bærekraften til kvalitetsjournalistikk i en tid der clickbait-overskrifter og sensasjonalitet ofte vekker mer oppmerksomhet.

Bruken av algoritmer for å rette innhold til spesifikke målgrupper har forvandlet medielandskapet ytterligere. Denne teknologien gjør det mulig for uavhengige journalister og kringkastere å nå sin målgruppe mer effektivt. Det muliggjør imidlertid også spredning av partisk eller villedende innhold, ettersom disse algoritmene ofte prioriterer engasjement fremfor nøyaktighet. Denne trenden understreker behovet for mediekunnskap og kritisk tenkning blant publikum, så vel som behovet for regulatorisk tilsyn for å sikre ansvarlig bruk av disse kraftige verktøyene.

Implikasjoner av fremveksten av nye medier

Større implikasjoner av fremveksten av nye medier kan omfatte:

• Evnen til å kringkaste forutinntatte meldinger i stor skala, noe som fører til økt konflikt og fremme og forankring av polarisering og intoleranse.
• Den avtagende troverdigheten til generell nyhetsrapportering på grunn av mangfoldet av mediealternativer tilgjengelig for offentlig forbruk.
• Økt sensasjon fra media som et middel til å øke visningene blant publikum og konkurrere mot nye medier.
• Nye muligheter innen digital innholdsskaping og håndtering av sosiale medier.
• Mer polariserte politiske landskap etter hvert som folk blir utsatt for mer ekstreme synspunkter.
• Bruken av algoritmer for å målrette innhold som fører til opprettelsen av "ekkokamre", der folk bare blir utsatt for synspunkter som stemmer overens med deres egne, noe som begrenser deres forståelse av forskjellige perspektiver.
• Økt energiforbruk og elektronisk avfall ettersom flere enheter er nødvendige for å få tilgang til digitalt innhold.
• Større gransking av teknologiselskaper når regjeringer prøver å regulere deres innflytelse og beskytte brukerdata.
• En økning i innbyggerjournalistikk som øker samfunnsengasjementet og lokal rapportering.

Spørsmål å vurdere

• I møte med økende antall nye medieplattformer, hva er den beste måten å motvirke spredning av feilinformasjon?
• Tror du det utviklede medielandskapet vil nå nivåene av offentlig tillit som medieprofesjonen en gang nøt for flere tiår siden?